17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom;da skjønte jeg hvilken fremtid de får.
18 Ja, du fører dem ut på glatte veier,du får dem til å falle og bli knust.
19 Plutselig går de til grunne,det er slutt, de ender i redsel.
20 De er som en drøm når en våkner.Du forakter synet av demnår du reiser deg, Herre.
21 Så lenge jeg var bitter i hjertetog det stakk i nyrene,
22 var jeg dum og visste ingen ting,som et fe var jeg mot deg.
23 Men jeg blir alltid hos deg,du har grepet min høyre hånd.