2 Før fjellene ble født,før jorden og verden ble til,fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Du lar mennesket bli til støv igjenog sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»
4 For tusen år er i dine øynesom dagen i går da den fór forbi,eller som en nattevakt.
5 Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen.De er lik gress som svinner bort.
6 Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort.Om kvelden visner det og tørker inn.
7 Vi går til grunne ved din vrede,redsel griper oss ved din harme.
8 Du setter våre synder foran deg,det vi skjuler, stiller du i lyset fra ditt ansikt.