12 Mine dager svinner som skyggen, jeg visner bort som gress.
13 Men du, Herre, du troner til evig tid. Ditt minne varer fra slekt til slekt.
14 Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tiden er kommet.
15 For dine tjenere elsker steinene på Sion, og de har medynk med dets støv.
16 Hedningefolkene skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet.
17 For Herren skal bygge Sion opp igjen, han skal åpenbare seg i sin herlighet.
18 Han skal vende seg til de hjelpeløses bønn, han vil ikke forakte deres bønn.