1 En bønn av David. Vend øret til, Herre, og svar meg, for jeg er elendig og fattig.
2 Bevar min sjel, for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, han som setter sin lit til deg!
3 Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen.
4 Gled din tjeners sjel, for til deg, Herre, løfter jeg min sjel.
5 For du, Herre, er god og tilgir gjerne. Du er rik på miskunn mot alle dem som påkaller deg.
6 Vend øret, Herre, til min bønn! Gi akt på mine inderlige bønners røst!
7 På den dagen jeg er i nød, kaller jeg på deg, for du svarer meg.
8 Ingen er som du blant gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.
9 Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbe for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.
10 For du er stor, du er den som gjør undergjerninger. Du alene er Gud.
11 Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn!
12 Jeg vil prise deg, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, jeg vil ære ditt navn for evig.
13 For din miskunnhet er stor mot meg, og du har fridd min sjel av dødsrikets dyp.
14 Gud! Overmodige har reist seg imot meg, en flokk av voldsmenn står meg etter livet. De har ikke deg for øye.
15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.
16 Vend deg til meg og vær meg nådig! Gi din tjener din styrke, og frels din tjenestekvinnes sønn!
17 Gjør et tegn med meg til det gode, for at de som hater meg, kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet meg og trøstet meg.