1 En læresalme av David, da han var i hulen. En bønn.
2 Med min røst roper jeg høyt til Herren. Med min røst ber jeg ydmykt til Herren om nåde.
3 Jeg utøser min sorg for hans åsyn. Jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.
4 Når min ånd svikter i meg, kjenner du min sti. De har lagt skjulte snarer for meg på veien der jeg skal vandre.
5 Se til min høyre side, se etter: Det er ingen som kjennes ved meg. All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel.
6 Jeg roper til deg, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min lodd i de levendes land.
7 Gi akt på mitt klagerop, for jeg er i stor nød! Fri meg fra mine forfølgere, for de er blitt for sterke for meg!
8 Før meg ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg omkring meg når du gjør vel imot meg. #25:17. 143:11.