1 En sang. En salme. Av Korahs barn. Til sangmesteren. Etter Mahalat. Leannot*. En læresalme av Heman, esrahitten.
2 Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg til deg.
3 La min bønn komme fram for deg, vend øret til mitt klagerop!
4 For min sjel er mett av ulykker. Mitt liv er kommet nær til dødsriket.
5 Jeg regnes blant dem som farer ned i hulen, jeg er blitt som en mann uten kraft,
6 frigitt som en av de døde, lik de falne som ligger i graven. Du minnes dem ikke lenger, for de er skilt fra din hånd.
7 Du har lagt meg i den dypeste hule, på mørke steder, i avgrunner.
8 Din vrede ligger tungt på meg. Med alle dine bølger ydmyker du. Sela.
9 Du har tatt mine kjenninger fra meg, du har gjort meg motbydelig i deres øyne. Jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
10 Mitt øye er sorgfullt av prøvelser, jeg har påkalt deg, Herre, hver dag. Jeg har rakt ut mine hender til deg.
11 Gjør du under for de døde? Står de døde opp og priser deg? Sela.
12 Fortelles det i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
13 Skal dine under bli kjent i mørket, din rettferdighet i glemselens land?
14 Men til deg har jeg ropt, Herre, om morgenen kommer min bønn deg i møte.
15 Hvorfor, Herre, har du forkastet min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
16 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av. Jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
17 Din vredes luer går over meg, dine redsler har tilintetgjort meg.
18 Hele dagen omgir de meg som vann, de omringer meg alle sammen.
19 Venn og neste har du tatt fra meg, det er bare mørket som kjenner meg. #31:12. 38:12. Job 19:13,14.