1 En salme av David. Til påminning.
2 Herre, straff meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din brennende harme.
3 For dine piler har rammet meg og din hånd ligger tungt på meg.
4 Det er ikke noe friskt i min kropp for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
5 For mine misgjerninger stiger over mitt hode, de er som en stor byrde, de er altfor tunge for meg.
6 Jeg har stinkende sår, det renner verk av dem for min dårskaps skyld.
7 Jeg er kroket og fullstendig nedbøyd, hele dagen går jeg i sørgeklær.
8 Mine lender er fulle av brann, og det er intet friskt i min kropp.
9 Jeg er kald og stiv og aldeles knust. Fordi mitt hjerte stønner, må jeg skrike ut.
10 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg.
11 Mitt hjerte slår heftig, min kraft svinner, og mine øynes lys, selv det er borte for meg.
12 Mine kjære og mine venner holder seg på avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
13 De som står meg etter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om ødeleggelse. På svik tenker de hele dagen.
14 Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke, lik en stum som ikke åpner munnen.
15 Ja, jeg er lik en mann som ikke hører, og som ikke har gjenmæle i sin munn.
16 For til deg, Herre, står mitt håp. Du vil svare, Herre, min Gud.
17 For jeg sier: De vil ellers glede seg over meg! Når min fot vakler, vil de opphøye seg over meg.
18 For jeg er nær ved å falle, min smerte står alltid for meg.
19 Ja, jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
20 Mine fiender er livskraftige og sterke, og mange er de som hater meg uten grunn.
21 De som gjengjelder godt med ondt, er imot meg, fordi jeg jager etter det gode.
22 Gå ikke fra meg, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
23 Skynd deg å hjelpe meg, Herre, min frelse!