1 Til sangmesteren. Etter «Liljer»*. Et vitnesbyrd av Asaf. En salme.
2 Israels hyrde! Vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar deg i herlighet!
3 Vekk opp din kraft for Efra’im og Benjamin og Manasse. Kom og frels oss!
4 Gud, omvend oss, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
5 Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du la din vrede ryke mot ditt folk som ber til deg?
6 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
7 Du gjør oss til et stridsemne for våre naboer, og våre fiender spotter oss.
8 Gud, hærskarenes Gud, omvend oss, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
9 Et vintre tok du opp fra Egypt, du drev ut hedningefolk og plantet det.
10 Du ryddet grunn for det, og det festet rot og fylte landet.
11 Fjell ble skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets greiner.
12 Det strakte ut sine greiner til havet og sine skudd bort imot elven.
13 Hvorfor har du revet ned dets gjerde, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
14 Svinet fra skogen gnager på det, og krypet på marken eter av det.
15 Gud, hærskarenes Gud! Vend tilbake, vend blikket ned fra himmelen og se! Ta deg av dette vintreet!
16 Vern om det som din høyre hånd har plantet, om den sønnen som du har utvalgt deg.
17 Det er brent med ild, det er hogd ned. For ditt åsyns trussel går de under.
18 La din hånd være over den mannen som er ved din høyre hånd, over den menneskesønnen du har utvalgt deg,
19 så vil vi ikke vike fra deg. Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn.
20 Herre, hærskarenes Gud, omvend oss og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!