1 Til sangmesteren. En salme av David.
2 Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk.
3 Den ene dagen lar sin tale strømme fram til den andre, og den ene natten forkynner den andre sin kunnskap.
4 Det er ikke tale, det lyder ingen ord, deres røst høres ikke.
5 Men målesnoren deres er gått ut over hele jorden, deres ord til jorderikes ender. I dem har han reist et telt for solen.
6 Den er lik en brudgom som kommer ut av sitt kammer, den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.
7 Fra himmelens ende går den ut, og til dens ende gjør den sitt omløp. Ingen ting er skjult for dens hete.
8 Herrens lov er fullkommen, den omvender sjelen. Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis.
9 Herrens forskrifter er rette, de gleder hjertet. Herrens bud er rent, det opplyser øynene.
10 Herrens frykt er ren, den varer til evig tid. Herrens lover er sanne, de er alle sammen rettferdige.
11 De er mer dyrebare enn gull, fint gull i mengde. De er søtere enn honning, ja, honning som drypper fra vokskakene.
12 Også din tjener blir påminnet ved dem. Den som holder dem, har stor lønn.
13 Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!
14 Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ikke herske over meg. Så blir jeg uklanderlig og uten skyld i store overtredelser.
15 La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser! #104:34. 119:108.