1 En sjiggajon* av David. Han sang den for Herren på grunn av benjaminitten Kusjs ord.
2 Herre, min Gud! Til deg setter jeg min lit. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg,
3 så ikke fienden river min sjel i stykker som en løve, sliter meg i stykker uten at noen redder meg.
4 Herre min Gud! Dersom jeg har handlet slik, dersom det er urett i mine hender,
5 dersom jeg har gjengjeldt med ondt den som holdt fred med meg, eller plyndret den som uten grunn var min motstander,
6 så la fienden forfølge min sjel og innhente meg, la ham tråkke mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
7 Stå opp, Herre, i din vrede! Reis deg mot mine fiender som raser imot meg! Våkn opp og hjelp meg! Du har jo påbudt dom.
8 La skaren av folkeslag omgi deg, og vend tilbake over den til det høye.
9 Herren holder dom over folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min uskyld, som er hos meg.
10 Å, la de ugudeliges ondskap få en ende, og la den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer - en rettferdig Gud.
11 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de oppriktige av hjertet.
12 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som er vred hver dag.
13 Dersom han ikke omvender seg, da kvesser han* sitt sverd, da spenner han sin bue og sikter den inn.
14 Han gjør selv i stand det drepende våpenet, sine piler gjør han brennende.
15 Se, han er i ferd med å føde misgjerning. Han er svanger med ulykke og føder løgn.
16 En grav har han gravd og hulet den ut, men han faller i den graven han har gjort.
17 Den ulykken han har planlagt, faller tilbake på hans eget hode. Over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
18 Jeg vil prise Herren etter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, Den Høyestes navn.