17 Han elsket å forbanne, og forbannelse kom over ham. Han hadde ingen glede i å velsigne, og velsignelse ble langt borte fra ham.
18 Han kledde seg i forbannelse som sin kledning, og den trengte seg inn i hans legeme som vann og som olje i hans ben.
19 La den være for ham som en kappe han hyller seg i, som et belte han alltid binder om seg.
20 La dette være mine motstanderes lønn fra Herren, de som taler ondt imot min sjel.
21 Men du, Herre Herre, gjør vel imot meg for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så frels du meg!
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er såret i mitt indre.
23 Som kveldens skygge strekker seg ut, slik svinner jeg bort. Jeg feies vekk som en gresshoppe.