1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som lærer opp mine hender til strid, mine fingrer til krig.
2 Han er min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til. Han er den som legger mitt folk under meg.
3 Herre, hva er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn at du akter på ham!
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er lik en skygge som farer forbi.
5 Herre, bøy din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
6 La lynet blinke og spre dem, send dine piler og skrem dem!
7 Rekk ut dine hender fra det høye, fri meg og frels meg ut av de store vann, fra fremmedes hånd,