8 Da ristet og bevet jorden, fjellenes grunnvoller skalv. De ristet, for hans vrede var opptent.
9 Røk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn. Glør luet fram fra ham.
10 Han bøyde himmelen og steg ned, mørke var under hans føtter.
11 Båret av kjeruber fløy han, på vindens vinger for han fram.
12 Han gjorde mørket til sitt skjul, og teltet rundt om ham var mørke vann, tykke skyer.
13 Ut fra stråleglansen foran ham brøt hans skyer fram - hagl og glødende kull.
14 Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre - hagl og glødende kull.