14 De spiler opp sin munn imot meg som en rovgrisk, brølende løve.
15 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller seg at. Mitt hjerte er som voks, smeltet inne i meg.
16 Min kraft er opptørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer. I dødens støv legger du meg.
17 For hunder omringer meg, de ondes hop gjerder meg inne. De har gjennomboret mine hender og mine føtter.
18 Jeg kan telle alle mine ben. De stirrer, de ser på meg med skadefryd.
19 De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.
20 Men du, Herre, vær ikke langt borte! Du min styrke, skynd deg å hjelpe meg!