6 De ropte til deg og ble reddet. Til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme.
7 Men jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk.
8 Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet:
9 Sett din vei i Herrens hånd! La ham redde ham! Han skal befri ham siden han har behag i ham.
10 Ja, du er den som dro meg fram av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst.
11 På deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors skjød har du vært min Gud.
12 Vær ikke langt borte fra meg, for trengselen er nær, og det er ingen som hjelper.