3 Da jeg tidde, ble mine ben tæret bort, idet jeg stønnet hele dagen.
4 For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke. Sela.
5 Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! - Og du tok bort min syndeskyld. Sela.
6 Derfor, la hver from be til deg den tid du er å finne. Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå.
7 Du er mitt skjulested! Du vokter meg for trengsel. Med frelses jubel omgir du meg. Sela.
8 Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye.
9 Vær ikke lik hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med. De vil ikke komme nær til deg.