1 Til sangmesteren. Til Jedutun*. En salme av David.
2 Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennå er for mine øyne.
3 Jeg ble stum og stille. Også det gode tidde jeg med, men min smerte ble bare verre.
4 Mitt hjerte var hett i meg. Ved at jeg grublet, ble ild opptent. - Jeg talte med min tunge:
5 Herre, la meg få vite min ende, hvor mange mine dager skal bli! La meg få vite hvor forgjengelig jeg er.
6 Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, min livstid er som intet for deg. Sannelig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela.
7 Som et skyggebilde vandrer mannen, han hisser seg opp til ingen nytte. Han hoper opp, men vet ikke hvem som skal samle det inn.