7 Som et skyggebilde vandrer mannen, han hisser seg opp til ingen nytte. Han hoper opp, men vet ikke hvem som skal samle det inn.
8 Og nå, hva venter jeg på, Herre? Mitt håp står til deg.
9 Frels meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dåren.
10 Jeg tier og åpner ikke min munn, for det er du som har gjort det.
11 Ta din plage bort fra meg. Jeg blir til intet når du slår med din hånd.
12 Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet, som møll fortærer. Hvert menneske er bare tomhet. Sela.
13 Hør min bønn, Herre! Vend øret til mitt rop, og ti ikke til min gråt! For jeg er en gjest hos deg, en fremmed som alle mine fedre.