1 Til sangmesteren. Av Korahs barn. Etter Alamot*. En sang.
2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor.
3 Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte,
4 om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot. Sela.
5 En strøm - dens bekker gleder Guds by, Den Høyestes hellige bolig.
6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen bryter fram.