11 Min Gud vil møte meg med sin miskunnhet. Gud vil la meg se med glede på mine fiender.
12 Slå dem ikke i hjel, for at mitt folk ikke skal glemme det! Bruk din makt og la dem flakke omkring, og styrt dem ned, Herre, du vårt skjold!
13 Ordene på deres lepper er synd i deres munn. La dem bli fanget i sitt overmot på grunn av den forbannelse og løgn som de fører i sin munn!
14 Gjør ende på dem i din vrede! Gjør ende på dem, så de ikke mer er til, så de kan kjenne at Gud er den som hersker i Jakob like til jordens ender. Sela.
15 De kommer igjen om kvelden, hyler som hunder og løper omkring i byen.
16 De farer omkring for å finne noe å ete. Blir de ikke mette, knurrer de.
17 Men jeg vil synge om din styrke, jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet. For du er blitt min borg og min tilflukt den dagen jeg er i nød.