21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer,
22 da var jeg ufornuftig og forsto ingenting. Som et dyr var jeg imot deg.
23 Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.
24 Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.
26 Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.
27 For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne. Du utrydder hver den som faller fra deg i hor*.