7 Slik skulle de sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
8 De skulle ikke bli som sine fedre, en oppsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og som ikke var trofast mot Gud i sin ånd.
9 Efra’ims sønner, væpnede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
10 De holdt ikke Guds pakt og ville ikke vandre i hans lov.
11 De glemte hans store gjerninger og de undrene som han hadde latt dem se.
12 For fedrenes øyne hadde han gjort under i landet Egypt, på Soans mark.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennom det, han lot vannet stå som en voll.