2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!
3 Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.
4 Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine altere, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!
5 Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig love deg. Sela.
6 Salig er det mennesket som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne veier.
7 Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang, og tidlig regn dekker den med velsignelse.
8 De går fram fra kraft til kraft, de trer fram for Gud på Sion.