4 For min sjel er mett av ulykker. Mitt liv er kommet nær til dødsriket.
5 Jeg regnes blant dem som farer ned i hulen, jeg er blitt som en mann uten kraft,
6 frigitt som en av de døde, lik de falne som ligger i graven. Du minnes dem ikke lenger, for de er skilt fra din hånd.
7 Du har lagt meg i den dypeste hule, på mørke steder, i avgrunner.
8 Din vrede ligger tungt på meg. Med alle dine bølger ydmyker du. Sela.
9 Du har tatt mine kjenninger fra meg, du har gjort meg motbydelig i deres øyne. Jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
10 Mitt øye er sorgfullt av prøvelser, jeg har påkalt deg, Herre, hver dag. Jeg har rakt ut mine hender til deg.