6 frigitt som en av de døde, lik de falne som ligger i graven. Du minnes dem ikke lenger, for de er skilt fra din hånd.
7 Du har lagt meg i den dypeste hule, på mørke steder, i avgrunner.
8 Din vrede ligger tungt på meg. Med alle dine bølger ydmyker du. Sela.
9 Du har tatt mine kjenninger fra meg, du har gjort meg motbydelig i deres øyne. Jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
10 Mitt øye er sorgfullt av prøvelser, jeg har påkalt deg, Herre, hver dag. Jeg har rakt ut mine hender til deg.
11 Gjør du under for de døde? Står de døde opp og priser deg? Sela.
12 Fortelles det i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?