15 Sørgeplagg har jeg sydd ¬om min kroppog bøyd meg ydmykt i støvet.
16 Ansiktet mitt er rødt av gråt,og øyelokkene er svarte,
17 enda hendene ikke er merket ¬av udåd,og min bønn er ren.
18 Å, jord, du må ikke gjemme ¬mitt blod,la aldri mitt klagerop stilne!
19 Jeg har da mitt vitne ¬i himmelen,en som taler min sak i det høye.
20 Vennene mine spotter meg,gråtende vender jeg blikket ¬til Gud.
21 Å, om han ville la mennesket ¬få rett hos Gudog avgjøre striden mellom ¬mannen og hans neste!