1 Ingen er vel så dumdristigat han våger å terge ¬krokodillen.Hvem kunne stå seg mot den?
2 – Hvem har gitt meg noe førstså jeg skulle gi ham igjen?Alt under himmelen ¬tilhører meg. –
3 Jeg vil ikke tie ¬om krokodillens lemmer,hvor sterke de er ¬og hvor fint de er bygd.
4 Hvem kan få hull ¬på dens ytre hameller trenge igjennom ¬dens dobbelte panser?
5 Hvem tør åpne gapet på den?Det står slik skrekk ¬av dens tenner!
6 På ryggen har den rekker ¬av skjold,lukket tett som med segl.
7 Det ene slutter seg til det andre,ikke et pust kommer inn ¬mellom dem.
8 Skjoldene henger fast isammen,de griper inn i hverandre ¬og kan ikke skilles.
9 Når den nyser, blinker et lys,dens øyne stråler ¬som morgenrøden.
10 Flammende ild farer ut ¬av dens gap,det spruter gnister ut av det.
11 Fra dens nesebor stiger røksom fra en opphetet, ¬kokende gryte.
12 Pusten fra den ¬setter kull i brann,en flamme står ut av dens gap.
13 Styrke har den i sin nakke,og redsel hopper foran den.
14 Valkene under dens hals ¬er faste,de sitter som støpt ¬og rører seg ikke.
15 Dens hjerte er fast som stein,som den nederste stein ¬i kvernen.
16 Når den reiser seg, ¬grøsser helter,de går fra sans og samling ¬av redsel.
17 Om sverdet treffer, ¬biter det ikke på den,og heller ikke kastevåpen, ¬spyd eller pil.
18 Jernet akter den bare ¬som halmstråog bronsen som morkent tre.
19 En pil kan ikke jage den ¬på flukt,stein fra slyngen ¬blir som halmstrå for den.
20 En klubbe regner den også ¬for halm,den bare ler ¬av susende kastespyd.
21 Under buken ¬har den kvasse tagger,som en treskeslede ¬setter den spor i gjørmen.
22 Den setter dypet i kok ¬som en gryte,lar havet skumme ¬som en kjele med salve.
23 Bak den går det en lysende sti,det ser ut som om dypet ¬har sølvhår.
24 Dens make fins ikke her ¬på jorden,skapt som den er uten frykt.
25 Den våger å se på alt ¬som er høyt,en konge over alle stolte dyr.