1 Nå holdt de tre mennene opp med å svare Job, fordi han mente at han hadde rett i forhold til Gud.
2 Da ble Elihu brennende harm på Job. Elihu var sønn av Barakel fra Bus, av slekten Ram. Han ble harm på Job fordi han mente at han hadde rett mot Gud.
3 Han ble også sint på de tre vennene, fordi de ikke hadde noe å svare og således gav Gud urett.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn han.
5 Men da han så at det ikke fantes svar i deres munn, ble han brennende harm.
6 Så tok Elihu, sønn av Barakel fra Bus, til orde og sa:Jeg er ung av år, ¬og dere er gamle.Derfor holdt jeg meg engstelig ¬tilbake,jeg våget ikke å si min mening.
7 Jeg tenkte: «La alderen taleog de mange år ¬forkynne visdom!»
8 Men det er ånden i mennesketog Den Allmektiges pust ¬som gir dem innsikt.
9 Det er ikke alderen ¬som gir visdom,de gamle vet ikke alltid ¬hva som er rett.
10 Derfor sier jeg: Hør på meg!Jeg vil også få si min mening.
11 Jeg har ventet på ¬at dere skulle taleog lyttet etter forstandige ord,mens dere tenkte på ¬hva dere skulle si.
12 Jeg la nøye merke til dere,men ingen har gjendrevet Job,ingen har svart på hans ord.
13 Si ikke: «Vi fant visdom ¬hos ham.Det er bare Gud ¬og ikke noe menneskesom kan gjendrive ham.»
14 Han har ikke rettet sin tale ¬til meg,og jeg vil ikke svare ham ¬slik dere gjorde.
15 De er målløse ¬og svarer ikke mer,ordene svikter dem helt.
16 Skal jeg vente når de ikke taler,når de står der ¬og ikke kan svare?
17 Jeg for min del ¬vil også ta til ordeogså jeg vil si min mening.
18 For jeg er full av ord,ånden i mitt indre driver meg.
19 Mitt indre er lik vin ¬som ikke er åpnet,lik nyfylte skinnsekker ¬som holder på å revne.
20 Nå må jeg tale så jeg kan få luft,jeg vil åpne mine lepper ¬og ta til orde.
21 Jeg tar ikke parti for noen,vil ikke smigre et menneske;
22 for jeg skjønner meg ikke ¬på smiger.Ellers kunne min skaper ¬snart rive meg bort.