Job 6 N78BM

Kraften svinner, og vennene svikter

1 Da tok Job til orde og sa:

2 Å, om mitt mismot kunne veiesog min ulykke legges ¬i vektskålen.

3 For nå er den tyngre ¬enn sanden ved havet;derfor taler jeg så tankeløst.

4 Den Allmektiges piler ¬sitter i min kropp,mitt indre suger giften i seg;Guds redsler fylker seg ¬mot meg.

5 Skriker et villesel ¬midt i det grønne,rauter en okse når den har fôr?

6 Hvem spiser det ¬som smaker flautfordi det ikke er saltet?Er det noen smak ¬på stokkrosens saft?

7 Det byr meg imot ¬å røre ved slikt,det er som å spise bedervet mat.

8 Å, om min bønn ble oppfylt,om Gud ville innfri mitt håp!

9 Å, om han besluttet ¬å knuse meg,løftet sin hånd ¬og skar over min livstråd!

10 Da hadde jeg likevel en trøstog kunne hoppe av glede ¬under bitter smerte.For jeg har ikke fornektet ¬Den Helliges ord.

11 Har jeg kraft til å holde ut,har jeg et mål å se fram til,så jeg kan vente tålmodig?

12 Er jeg så sterk som en stein,og har jeg en kropp av bronse?

13 Nei, jeg har ingen hjelp ¬i meg selv,mitt håp om å berges er borte.

14 Den som nekter å vise godhet ¬mot sin neste,har ikke lenger frykt ¬for Den Allmektige.

15 Mine brødre har sviktet ¬som en bekk,som et elveleie ¬der vannet blir borte.

16 Vannet kan bli grumset av is,og snø kan blande seg i det.

17 Men i tørketiden stilner elven;når varmen kommer, ¬forsvinner den.

18 Karavaner tar en annen vei;de drar opp i ørkenen ¬og går til grunne.

19 Karavaner fra Tema ¬speidet etter vann,og reisende fra Saba ¬håpet på det samme.

20 De var tillitsfulle, ¬men ble til skamme,da de kom fram, ¬ble de skuffet.

21 Slik er dere nå blitt for meg;dere ser det som skremmer, ¬og blir redde.

22 Har jeg noen gang sagt: ¬«La meg få!Gi meg en gave ¬av det dere eier!

23 Berg meg ut av fiendens grep,fri meg fra voldsmenns hånd!»

24 Gi meg rettledning, ¬så skal jeg tie,vis meg hvordan ¬jeg har tatt feil!

25 Oppriktige ord ¬kan vel ikke såre,men hva hjelper formaning ¬fra dere?

26 Tenker dere å refse meg ¬for mine ord?En fortvilet mann ¬snakker ut i været.

27 Kaster dere lodd ¬om foreldreløse barn,eller kjøpslår dere om en venn?

28 Gjør nå så vel å se på meg!Jeg lyver dere ikke ¬midt opp i ansiktet.

29 Tenk dere om ¬og gjør ingen urett!Ja, tenk dere om, ¬for jeg har ennå rett.

30 Er det da urett på min tunge,har jeg ikke sans for det ¬som er ondt?

Kapitler

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42