1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Kan et menneske være til nytte ¬for Gud?Nei, den kloke ¬gagner bare seg selv.
3 Bryr Den Allmektige seg ¬om din rettferd,har han vinning av ¬at du er hel i din ferd?
4 Er det din gudsfrykt ¬han refser deg fornår han fører klagemål ¬mot deg?
5 Er ikke din ondskap storog dine misgjerninger ¬uten ende?
6 Du tok pant fra dine brødre ¬uten grunn,drog klærne av folk ¬som var nesten nakne.
7 Den trette lot du ikke få vann,og den sultne gav du ikke brød.
8 Tilhører da landet den ¬som bruker makt,så bare fornemme folk ¬får bo der?
9 Du sendte enker tomhendt bortog nektet å hjelpe farløse barn.
10 Derfor er snarer satt ¬omkring deg,brått blir du grepet av redsel.
11 Det blir så mørkt ¬at du ikke kan se,en vannflom skyller over deg.
12 Er ikke Gud så høy ¬som himmelen?Se stjernehvelvet, ¬hvor høyt det er!
13 Likevel spør du: «Hva vet Gud?Kan han felle dom ¬bak tette mørket?
14 Han er skjult av skyer ¬og kan ikke seder han vandrer ¬ved himmelranden.»
15 Vil du følge den gamle stisom er tråkket opp ¬av ugjerningsmenn?
16 De ble revet bort før tiden,flommen skyllet ¬deres grunnvoll vekk.
17 De sa til Gud: «Gå fra oss!Hva kan Den Allmektige gjøre ¬for oss?»
18 Men han hadde fylt deres hus ¬med goder;nidingers råd var fjernt ¬fra ham.
19 De rettferdige ser på ¬og gleder seg,og de som er skyldfri, ¬spotter dem:
20 «Sannelig, ¬det er ute med våre fiender,resten av dem ¬har ilden fortært.»
21 Forlik deg nå med ham ¬og hold fred,så vil lykken vende tilbake ¬til deg.
22 Ta imot rettledning ¬fra hans munn,og legg deg hans ord på sinne.
23 Vender du om ¬til Den Allmektige,skal du reises opp igjen.Holder du urett borte ¬fra ditt telt,
24 og kaster du ditt gull i støvet,ditt Ofir-gull ¬blant steiner i bekken,
25 skal Den Allmektige være ¬som gull for deg,ja, som det fineste sølv.
26 Da skal du fryde deg over hamog løfte ditt ansikt mot Gud.
27 Når du ber til ham, ¬vil han høre deg,og du skal oppfylle dine løfter.
28 Det du setter deg fore, ¬skal lykkes,og lys skal skinne på dine veier.
29 Han ydmyker dem ¬som taler hovmodig,men frelser dem ¬som slår øynene ned.
30 Han berger den ¬som er fri for skyld;har du rene hender, ¬blir du berget.