1 Min livskraft er sloknet,min tid er omme,jeg har bare graven i vente.
2 Sannelig, jeg er utsatt for spott,mine øyne er trette ¬av deres motstand.
3 La en annen gå god for meg ¬hos deg!Hvem ville ellers gi meg ¬håndslag?
4 Du har stengt deres hjerte ¬for innsikt,derfor lar du dem ikke ¬triumfere.
5 En mann forteller sine vennerhvordan hans eiendom ¬skal deles;men hans sønner får sløve øyne.
6 Du har gjort meg til spott og spe ¬for folk,jeg er en mann ¬som de spytter på.
7 Øynene mine er sløvet av sorg,mine lemmer svinner ¬som en skygge.
8 De rettferdige grøsser ¬ved synet av slikt,den skyldfrie forarges på den ¬som er gudløs.
9 Men den rettskafne holder fast ¬ved sin ferd,og den som har rene hender,får enda større kraft.
10 Men dere, kom igjen ¬alle sammen!Jeg finner ingen vismann ¬blant dere.
11 Min tid er forbi, ¬mine planer er knust,alle de inderlige ønsker ¬jeg hadde.
12 Mine venner gjør natten til dagog sier at lyset er nærmere ¬enn mørket.
13 Er det noe håp for meg?Dødsriket er min bolig,i mørket rer jeg mitt leie.
14 Jeg roper til graven: ¬«Du er min far!»og til krypet i jorden: ¬«Min mor og søster!»
15 Hvor fins det noe ¬jeg kan vente på?Er det noen som øyner et håp ¬for meg?
16 Går håpet til dødsriket ¬sammen med meg,synker vi samtidig ned ¬i støvet?