1 Da tok Job til orde og sa:
2 Hør oppmerksomt ¬på det jeg sier,la det være den trøst ¬dere gir meg.
3 Bær over med meg, ¬så jeg får tale;når jeg er ferdig, ¬kan dere spotte.
4 Er det mennesker ¬min klage gjelder?Har jeg ikke grunn ¬til å være utålmodig?
5 Vend dere hit, så vil dere grøsseog legge hånden på munnen.
6 Jeg tenker på noe ¬som gjør meg forferdet,jeg skjelver over hele kroppen:
7 Hvorfor skal de gudløse få leve,bli gamle og øke sin makt ¬og rikdom?
8 Deres barn lever trygt hos dem,etterkommerne har de ¬omkring seg.
9 Deres hus er sikre ¬mot det som skremmer,og Gud bruker ikke riset ¬på dem.
10 Hos dem springer oksene ¬aldri forgjeves,kuene kalver og kaster ikke.
11 Småbarna slipper de ut ¬som sauer,og guttene hopper og danser.
12 De synger til tromme og lyreog jubler til fløytetoner.
13 De ender sine dager i lykkeog går i fred til dødsriket.
14 Enda sier de til Gud: ¬«Gå fra oss!Vi har ikke lyst til å kjenne ¬din vei.
15 Hvorfor skal vi tjene ¬Den Allmektige?Hva nytter det ¬at vi ber til ham?»
16 De gudløse har ikke lykken ¬i sin hånd,de legger planer ¬uten å regne med Gud.
17 Hvor ofte slokner ¬nidingers lampe,hvor ofte kommer ulykken ¬over dem?Er det slik lagnad ¬han gir dem i sin vrede?
18 Lar han dem bli som halmstrå ¬i vinden,lik agner som stormen ¬feier bort?
19 Er det Guds vilje ¬å spare mannenog la ulykken ramme ¬hans barn?Nei, han burde straffe ham selv ¬så det kjennes.
20 Han skulle få oppleve ¬undergangen,drikke Den Allmektiges ¬vredes-vin.
21 For hva bryr han seg om sin ætt ¬etter døden,når hans tilmålte tid er ute?
22 Er det noen som vil belære Gud,han som rår ¬over de høyeste skapninger?
23 Én dør midt i sin beste kraft,fullstendig sorgløs og rolig.
24 Hans kar er fulle av melk,og hans ben har saftig marg.
25 En annen dør med bittert sinnog har aldri fått nyte ¬noen goder.
26 Begge ligger de i jorden,dekket av mark og kryp.
27 Ja, jeg kjenner de tanker ¬dere har,de planer dere pønser ut ¬mot meg.
28 For dere spør: ¬«Hvor er stormannens hus?Hvor er teltet ¬der de gudløse bodde?»
29 Har dere ikke spurt folk ¬som farer vidt,og lagt merke til det ¬de kan fortelle?
30 Den onde blir skånet ¬på ulykkesdagen,han blir berget på vredens dag.
31 Hvem påtaler åpent ¬hans dårlige ferd,hvem gjengjelder ham ¬for det han har gjort?
32 De fører ham til graven,og ved gravhaugen ¬holder de vakt.
33 Han hviler i fred under torven ¬i dalen.Alle mennesker følger etter,og en talløs mengde ¬har gått foran.
34 Nei, dere trøster meg ¬til ingen nytte,falske er de svar dere gir.