10 Han har brutt meg ned ¬på alle kanter,så jeg må gå min vei;mitt håp har han rykket opp ¬som et tre.
11 Hans vrede flammer imot meg,han holder meg for sin ¬motstander.
12 I fylking kom hans hærskarer ¬mot meg,de bante seg vei ¬og slo leir om mitt telt.
13 Mine brødre ¬holder seg på avstand,mine kjenninger ¬har vendt seg fra meg.
14 Mine nærmeste er blitt borte,de som kjenner meg, ¬har glemt meg.
15 Husfolk og tjenestepikerholder meg for en fremmed;jeg er blitt som en utlending ¬for dem.
16 Roper jeg på tjeneren, ¬svarer han ikke;jeg må be ham ydmykt ¬om hjelp.