12 I fylking kom hans hærskarer ¬mot meg,de bante seg vei ¬og slo leir om mitt telt.
13 Mine brødre ¬holder seg på avstand,mine kjenninger ¬har vendt seg fra meg.
14 Mine nærmeste er blitt borte,de som kjenner meg, ¬har glemt meg.
15 Husfolk og tjenestepikerholder meg for en fremmed;jeg er blitt som en utlending ¬for dem.
16 Roper jeg på tjeneren, ¬svarer han ikke;jeg må be ham ydmykt ¬om hjelp.
17 Min ånde byr min kone imot,mine brødre synes jeg stinker.
18 Selv guttunger forakter megog snur ryggen til ¬når jeg reiser meg.