22 Hvorfor jager dere meg ¬slik som Gud,får dere ikke nok av mitt kjøtt?
23 Å, om mine ord kunne skrives,opptegnes i en innskrift,
24 ja, risses inn i fjellet for alltidmed jerngriffel og med bly!
25 Men jeg vet ¬at min gjenløser lever;og som den siste ¬skal han stå fram på jorden.
26 Når det ikke er noe igjen ¬av min hud,og mitt kjøtt er tæret bort,da skal jeg skue Gud.
27 Jeg skal se ham med egne øyne,jeg selv og ikke en fremmed.Å, jeg fortæres av lengsel!
28 Når dere sier: «Vi vil jage ham,roten til ulykken ¬finnes hos ham,»