1 Da tok Job til orde og sa:
2 Hør oppmerksomt ¬på det jeg sier,la det være den trøst ¬dere gir meg.
3 Bær over med meg, ¬så jeg får tale;når jeg er ferdig, ¬kan dere spotte.
4 Er det mennesker ¬min klage gjelder?Har jeg ikke grunn ¬til å være utålmodig?
5 Vend dere hit, så vil dere grøsseog legge hånden på munnen.
6 Jeg tenker på noe ¬som gjør meg forferdet,jeg skjelver over hele kroppen: