17 Jeg knuste kjeven på nidingerog rev byttet ut av tennene ¬på dem.
18 Jeg tenkte da: ¬«Jeg skal få dø i mitt rede,mine dager skal bli tallrike ¬som sandkorn.
19 Til mine røtter ¬skal det komme vann,og dugg skal falle ¬på mine grener.
20 Min ære skal stadig fornyes ¬for megog buen få ny kraft ¬i min hånd.»
21 Folk hørte på meg, de ventetog var stille når jeg gav dem råd.
22 Og når jeg var ferdig med å tale,var det ingen ¬som tok til gjenmæle;min tale dryppet ned ¬over dem.
23 De ventet på mine ord ¬som på regn,de åpnet munnen ¬som for vårregn.