1 Da åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født.
2 Han tok til orde og sa:
3 Bort med den dagen ¬da jeg ble født,den natten da det ble sagt:«En gutt er blitt til i mors liv.»
4 Måtte den dagen ¬bli stummende mørk!Måtte Gud i det høye ¬ikke spørre etter denog lysstråler aldri skinne ¬på den.
5 Måtte mulm og mørke ¬gjøre krav på den,måtte skyer senke seg over denog solformørkelse ¬skremme den.
6 Gid tetteste mørke ¬tok den natten,så den ikke fikk plass ¬blant årets dagerog ikke kom med ¬i månedenes tall.
7 Ja, måtte den natten ¬bli ufruktbarog aldri bli hilst med jubel.