24 Men rekker ikke mennesket ut ¬sin håndnår allting synker i grus?Roper det ikke om hjelp ¬i ulykken?
25 Jeg gråt da over dem ¬som hadde tunge dager,jeg viste medkjensle ¬med de fattige.
26 Jeg håpet på lykke, ¬men ulykken kom,jeg ventet på lys, ¬men det ble mørke.
27 Det bruser i mitt indre, ¬jeg blir ikke rolig,ulykkesdager har møtt meg.
28 Jeg går og sørger, ¬det er ikke sol;jeg står opp i forsamlingen ¬og roper om hjelp.
29 Jeg er blitt en bror av sjakaler,en som holder lag med strutser.
30 Huden på kroppen min er svart,og knoklene brenner av hete.