26 Når jeg så at sollyset ¬strålte framog at månen steg opp ¬i sin glans,
27 da lot jeg meg aldri forledetil å hylle dem ¬med hemmelige kyss.
28 Nei, det ville ha vært ¬en misgjerningsom fortjente straff;da hadde jeg fornektet Gud ¬i det høye.
29 Har jeg gledet meg ¬over min fiendes falleller jublet når ulykken ¬rammet ham?
30 Jeg lot aldri min munn ¬få synde slikat jeg forbannet ham ¬og ønsket ham døden.
31 Mine husfolk kan sannelig si:«Var det noen ¬som ikke fikk spise seg mettav kjøttet på hans bord?»
32 Og aldri måtte ¬en fremmed liggeutenfor huset mitt om natten;jeg åpnet dørene ¬for vandringsmenn.