30 Jeg lot aldri min munn ¬få synde slikat jeg forbannet ham ¬og ønsket ham døden.
31 Mine husfolk kan sannelig si:«Var det noen ¬som ikke fikk spise seg mettav kjøttet på hans bord?»
32 Og aldri måtte ¬en fremmed liggeutenfor huset mitt om natten;jeg åpnet dørene ¬for vandringsmenn.
33 Har jeg skjult mine synder, ¬slik folk pleier gjøre,og gjemt min skyld ¬ved barmen,
34 fordi jeg var redd for mengden,knust av stammefrenders ¬forakt,så jeg holdt meg i ro ¬og ikke gikk ut?
35 Å, om noen ville høre på meg!Se, her er min underskrift– nå kan Den Allmektige ¬svare meg!Bare jeg også hadde det skrivetsom min motpart har satt opp!
36 Da ville jeg ta det ¬på min skulder,sette det som et diadem ¬på mitt hode!