14 Jeg ble grepet av skrekk ¬så jeg skalv,redselen gikk meg ¬til marg og ben.
15 Et pust strøk forbi mitt ansikt,og hårene reiste seg ¬på mitt hode.
16 En skikkelse stanset,men det var ikke klart for meghvordan den så ut.Den stod rett foran øynene ¬på meg,og jeg hørte en rolig røst ¬som sa:
17 Kan et menneske ¬være rettferdig for Gud,kan en mann være ren ¬for sin skaper?
18 Gud stoler ikke engang ¬på tjenerne sine,selv hos englene ¬finner han feil,
19 enn si hos dem ¬som bor i leirhusog bare har jord til grunnvoll.De knuses lettere enn møll.
20 Før dagen er omme, ¬kan de være knust;uten at noen merker det,går de til grunne for alltid.