9 Ånder Gud på dem, ¬går de til grunne,når han puster i vrede, ¬forsvinner de.
10 Løven brøler, ¬og løveungen skriker,men ungløvens tenner ¬blir slått ut.
11 Selv dyrenes konge ¬går til grunnenår den ikke finner bytte,og løvinnens unger blir spredt.
12 Et ord kom listende til meg,det nådde mitt øre ¬som en hviskende lyd.
13 Det kom da nattsyner ¬gjorde meg urolig,mens menneskene lå ¬i dyp søvn.
14 Jeg ble grepet av skrekk ¬så jeg skalv,redselen gikk meg ¬til marg og ben.
15 Et pust strøk forbi mitt ansikt,og hårene reiste seg ¬på mitt hode.