1 Da tok Job til orde og sa:
2 Å, om mitt mismot kunne veiesog min ulykke legges ¬i vektskålen.
3 For nå er den tyngre ¬enn sanden ved havet;derfor taler jeg så tankeløst.
4 Den Allmektiges piler ¬sitter i min kropp,mitt indre suger giften i seg;Guds redsler fylker seg ¬mot meg.
5 Skriker et villesel ¬midt i det grønne,rauter en okse når den har fôr?