2 Å, om mitt mismot kunne veiesog min ulykke legges ¬i vektskålen.
3 For nå er den tyngre ¬enn sanden ved havet;derfor taler jeg så tankeløst.
4 Den Allmektiges piler ¬sitter i min kropp,mitt indre suger giften i seg;Guds redsler fylker seg ¬mot meg.
5 Skriker et villesel ¬midt i det grønne,rauter en okse når den har fôr?
6 Hvem spiser det ¬som smaker flautfordi det ikke er saltet?Er det noen smak ¬på stokkrosens saft?
7 Det byr meg imot ¬å røre ved slikt,det er som å spise bedervet mat.
8 Å, om min bønn ble oppfylt,om Gud ville innfri mitt håp!