20 De var tillitsfulle, ¬men ble til skamme,da de kom fram, ¬ble de skuffet.
21 Slik er dere nå blitt for meg;dere ser det som skremmer, ¬og blir redde.
22 Har jeg noen gang sagt: ¬«La meg få!Gi meg en gave ¬av det dere eier!
23 Berg meg ut av fiendens grep,fri meg fra voldsmenns hånd!»
24 Gi meg rettledning, ¬så skal jeg tie,vis meg hvordan ¬jeg har tatt feil!
25 Oppriktige ord ¬kan vel ikke såre,men hva hjelper formaning ¬fra dere?
26 Tenker dere å refse meg ¬for mine ord?En fortvilet mann ¬snakker ut i været.