1 Mannen må trelle og slite ¬på jorden,som en leiekars dager ¬er hans liv.
2 Han ligner trellen ¬som stønner etter skygge,arbeidskaren som venter ¬på sin lønn.
3 Slik ble måneder med møye ¬min lodd,netter med lidelse ¬ble min lagnad.
4 Hver gang jeg legger meg, ¬tenker jeg bare:«Når kan jeg stå opp igjen?»Kvelden blir lang, ¬jeg ligger urolighelt til det lysner av dag.
5 Min kropp er dekket ¬med verkesår og skorper,huden blir skrukket og brister.
6 Mine dager flyr fortere ¬enn veverens skyttel,de går til ende uten håp.
7 Husk at mitt liv er som et pust!Aldri mer får jeg oppleve lykke.