14 da skremmer du meg ¬med drømmerog gjør meg redd med syner.
15 Aller helst vil jeg kveles.Heller døden enn disse smerter!
16 Jeg er lei av dette! ¬Jeg lever ikke evig.La meg være! ¬Mine dager er som et pust.
17 Hva er et menneske ¬siden du akter det høytog bryr deg så mye om det?
18 Du ser til det hver morgenog prøver det hvert øyeblikk.
19 Tar du ikke snart blikket ¬fra megog gir meg ro, ¬så jeg kan svelge mitt spytt?
20 Har jeg syndet, ¬hva skader det deg,du som vokter på menneskene?Hvorfor gjør du meg ¬til skyteskive for deg?Jeg er blitt til byrde ¬for meg selv.