17 Hva er et menneske ¬siden du akter det høytog bryr deg så mye om det?
18 Du ser til det hver morgenog prøver det hvert øyeblikk.
19 Tar du ikke snart blikket ¬fra megog gir meg ro, ¬så jeg kan svelge mitt spytt?
20 Har jeg syndet, ¬hva skader det deg,du som vokter på menneskene?Hvorfor gjør du meg ¬til skyteskive for deg?Jeg er blitt til byrde ¬for meg selv.
21 Hvorfor vil du ikke tilgi ¬min syndog bære over med min skyld?For nå må jeg legge meg ¬i støvet;leter du etter meg, ¬er jeg ikke mer.