6 Mine dager flyr fortere ¬enn veverens skyttel,de går til ende uten håp.
7 Husk at mitt liv er som et pust!Aldri mer får jeg oppleve lykke.
8 Den som ser meg nå, ¬ser meg aldri igjen,kaster du et blikk på meg, ¬er jeg borte.
9 En sky løses opp og blir borte,og slik er det med den ¬som går til dødsriket,han stiger aldri opp igjen.
10 Han får ikke vende tilbake ¬til sitt hus,hans hjemsted ser ham ¬aldri mer.
11 Så legger jeg heller ikke bånd ¬på min munn,men jeg vil tale ¬med angst i sinnetog klage i bitter sjelekval.
12 Er jeg et hav eller havuhyresiden du setter vakt over meg?